BMW GS motorsykler - historikk
BMW logo: myte og sannhet

Geir Viksmo-Slettan

Jeg ser overalt, at BMWs logo blir referert til, som en stilisert "flypropell mot blå himmel". Dette er en myte.
Det er det Bayerske delstatsflagget som er gjengitt i logoen, det har blå og hvite ruter. Det er en tilnærmet heraldisk (stiliseringsteknikk som er typisk for figurer og farger i våpenskjold) måte dette blir brukt på, i logoen.
Logoen ble laget med utgangspunkt i RAPP Motorenwerkes logo.

BMW og Rapp logo

Kort fortalt er BMW fortsettelsen av RAPP Motorenwerke. Overgangen skjedde 21. juli 1917, da Rapp Motorenwerke ble til Bayerische Motoren Werke. Myten om flypropellen begynte ikke å "svirre rundt" før rundt 1929, og har satt seg hardt i fokeminne siden...

Fakta er hentet i artikkel av Dr. Florian Triebel (Executive Board Member of BMW AG)
Dette er den første BMW motorsykkelen, og forløperen til alle Schnellpanzere:


Oldefar Schnellpanzer: BMW R32 - 1923 mod.


Terrengkjøring med en BMW motorsykkel? Tanken er ikke så fremmed som man umiddelbart kunne tro; hør bare: med en R32 prototyp deltok BMW allerede fra den spede begynnelse i mai 1923 i en lokal klubbtur, ”Fahrt durch Bayerns Berge”.

Med datidens veinett i mente var visse terreng-egenskaper nødvendige, både hos motorsykkel og fører. Erfaringene fra turen må ha vært positive, for BMW har på forskjellig vis, og med forskjellig intensitet, deltatt i Gelände Sport siden da!

I 1926 lykkes det eksempelvis fabrikkjørerne Schleicher og Roth på hver sin R37 å bli nr.1 og nr.2, under International Six Days Trial (ISDT) i Buxton, England.


Bildet er lånt fra The BMW Group Archives Online Database


Konkurransene var den gang nesten rene pålitelighetsløp, og PR–effekten fra en god plassering var høy.

I 1933 vant BMW ISDT for Tyskland, med tre stykk R16, to solosykler og en sidevognsekvipasje, og i 1934 gjentok de suksessen i Garmisch–Partenkirchen. Også i 1935 ble det pallplasseringer, nå med kompressorladete motorer!

Etter krigen, da BMW, av de allierte, igjen fikk lov til å bygge store motorsykler, deltok Tyskland igjen i ISDT, første gang i Varese, Italia i 1951. Solokjørerne brukte R 51/3,og sidevognsyklene var R 67. Til forskjell fra tidligere, var visse ting på standardsykkelen endret i retning av bedre terreng-egenskaper: 21 tommer forhjul, gummibelger på teleskopgaffelen, høytliggende eksosanlegg, bunnpanne og veltebøyler.

Med den alminnelige nedgang i motorsykkelproduksjonen fra midten av 30-åra, tonet BMW ned fabrikkengasjementet i offroad–verdenen. Private førere forsøkte med diverse hjemmebygg å holde fanen høyt mot de etterhånden dominerende totakterne. Hercules og Zündapp, men især Maico, hadde hell med å selge konkurransedyktige offroadere til private, mens BMW's produkter ikke ble vesentlig forbedret etter 1955.

Først i 1963 satte utviklingen hos BMW på ny fart, med en ny dobbelt rørramme, ny type baksving, større fri høyde, og en ny teleskopgaffel med lengre fjærvandring. Det siste til og med uten å øke akselavstanden, på den måten at man nå satte forhjulets stikkaksel i klemskruer foran og et stykke opp på teleskoprørene, i stedet for som tidligere, i forgaffelens forlengelse.

Syklene veide nå knapt 200 kilo og klarte seg godt med R 69S–motorens 44 hk. Rammen, som minte svært om Nortons Featherbed–ramme, var en vesentlig forbedring fra den gamle plunger–stivramme, og dannet sammen med den nye glidelagermotor basis for /5–seriens gatesykler, som ble presentert i 1969.

I 70 gjenoppliver BMW fabrikkteamet med fire modifiserte R 75/5, og herrene Schek, Tweesmann, Nachtmann og Distler som hovedaktører. 50 hk, 175 kilo motorsykkel og Herbert Schek’s talent rakk til et nasjonalt mesterskap i klassen over 500 kubikk, både i 1970 og 1971. Det følgende år ble Schek igjen mester, men uten fabrikkstøtte; i 1973 kunne intet hamle opp med Maico’s ensylindrete 501 totakter.

Og hva var så totakterens hysteriske hyling, mot bokserens brutalt kraftfulle bass–brumling? Så intetsigende, i hvert fall, at tyskerne i 78 opprettet en stor gelände–klasse for sykler med slagvolum over 750 kubikk.

Denne endring fikk igjen BMW, personifisert ved utviklingsavdelingens Laszlo Peres, på banen. Bokstavelig talt. Med en lett? 142 kg, kortslaget 800–kubikker, med sentralt fjærben bak.


Lazio Perez gir jernet! (1978)


Denne GS800 som den kaltes, skulle senere vise seg å bli urfaren til R 80 G/S og dens etterkommere.

Fabrikken satset nå stort: Peres, Schek, Witthöft, Schalber, Witzel og Fischer under ledelse av ingeniør Beinhauer tok, med GS 80’ene som de nå het, på 138 kilo og 55 hk, det tyske mesterskap hjem til BMW i 79 og 80.


Herbert Schek var ikke redd for litt gjørme i buksa (1978)


I 1980 deltok fabrikken dessuten med to team i ISDT. Seksdagers–syklene veide bare 136 kg, motoren hadde vokset til 870 kubikk og hadde 57 hk / 64 Nm. De to eksosrørene gikk fra topplokket, opp og gikk sammen mellom motorblokk og tank og endte i en liten lydpotte under salen. Hvem sa at Ducati 916 var et gjennombrudd i design?

Alt i alt noen aktive og fremgangsrike år og en glimrende opptakt til presentasjonen av R80 G/S på høsten i 1980.

Etter 57 års motorsykkelproduksjon BMW’s første dedikerte off–roader i modellprogrammet og grunnleggeren av en helt ny motorsykkelkategori: reise-enduroene. Da BMW presenterte sin nye R 80 G/S i Frankrike i 1980, var det starten på en ny tid. BMW satte en ny standard med verdens første store reise-enduro.


Prototype R80 G/S (1979)


1980-87:
En ny type motorsykler.


BMW R80 G/S 1980


1. september 1980 presenterte BMW den nye R80 G/S - en allrounder som ikke hadde eksistert i motorsykkelhistorien så langt. Om det var motorvei, landevei, stier eller i terrenget: R80 G/S var en mc som var lett å kjøre uansett underlag og situasjon - den ga til og med føreren god komfort over lange distanser.


BMW R80 G/S 1980


Den nye G/S var ikke noe kompromiss, men en syntese av en offroad-mc og en touring-mc.

Slik åpnet den et helt nytt segment i markedet; store reise-enduroer. Det teknologiske høydepunktet var monolever baksvingen. Den ga BMW muligheten til å sette den første mono-svingarmen i serieproduserte tunge motorsykler.


Gaston Rahier i Paris-Dakar (1984)


1987-94:

2. generasjon.

I 1987 ble enduroen komplett fornyet. Den nye R100 GS fikk en 1000 ccm motor. Dette gjorde at GS'en igjen var den største, sterkeste og raskeste enduroen på markedet.


BMW R100 GS 1987


Ved å introdusere paralever baksvingen, en mono-svingarm med momentstag, gjorde de kjøringen lettere i terrenget, og den ga en merkbar bedring i handling på veien også.

Med denne 2. generasjonen, fortsatte GS-historien, og spesielt R100 GS PD Classic og R80 GS Basic som ble produsert på slutten av denne perioden, har blitt samlerobjekter.

I 1993 startet også produksjonen av F650, som i 2000 blir til F650 GS og F650 GS Dakar.


1994 - d.d:

4-ventils GS.

I 1994, kom R1100 GS, den første enduroen med 4-ventils teknikk. Den ble annonsert året før. Med denne modellen satte BMW nok en gang ny standard i reiseenduro-segmentet, og var den mest solgte mc'en i flere land.


BMW R1100 GS kom i 1994


Takket være et innovativt chassis og en motor med høy effekt og moment, ble GS'en bedre å kjøre enn noensinne, både på og utenfor vei.


BMW R1150 GS (1999-2003)


Etterfølgeren R1150 GS (1999 - 2003) bare fortsatte BMW's suksesshistorie, noe dagens R1200 GS (2004 - dd) også gjør. R1200 GS er også et stort skritt videre, i den stadige utviklingen av en av verdens beste motorsykler.


BMW R1200 GS kom i 2004



BMW R1200 GS - 2008 mod.


I 2008 kom de helt nye F800 GS og F650 GS.
Disse er basert på den nye 800 ccm motoren, en tosylindret, vannavkjølt motor. Disse syklene har kjededrift, og konvensjonell forgaffel.


BMW F800 GS - 2008 mod.



BMW F650 GS - 2008 mod.


Til 2010 kommer de nye utgavene av R 1200 GS og R 1200 GSA.
De store design-endringene uteblir, men motoren er ny. BMW har valgt å bruke en nedtunet utgave av HP2 Sport motoren, med 110 hk ved 7.750 rpm, og 120 Nm ved 6.000 rpm. Maks turtall er øket til 8.500 rpm, noe som er mulig med de nye toppene, med doble overliggende kamaksler.
spacer
Det er få endringer utenom motor (så langt jeg kan se): endret slutt-utveksling, 50 mm innsug/throttlehus (47 mm før) og forbedret gjennomstrømming i luftinntak og luftfilterboks. Eksosen har fått en port som regulerer motstand og lydnivå, for å gi mer moment helt i bunn av turtallsregisteret, og gi "barskere lyd".


R 1200 GS - 2010
BMW R 1200 GS - 2010 mod.


R 1200 GS - 2010
BMW R 1200 GSA - 2010 mod.
De fleste bildene er fra BMW's presseklubbsider. Noe av stoffet er oversatt fra Det Danske GS Team's sider. Takk til Henrik Sønderstrup-Jensen for tips, og til Morten Lynnerup, medstifter av Teamet i Danmark, for bra GS-historie.
Se også GS tidslinje for oversikt over GS-modeller

  tilbake til forrige side